Granholmen Hytteforening

Granholmens historie

I 1947 gikk startskuddet for hyttebygging på Granholmen!

En utparselleringsplan ble utarbeidet 19.06.1947 for Granholmen med G.nr. 38, B.nr. 12 i Kråkerøy kommune. Totalt areal var 328,5 mål

Kart over Granholmen oppbevares i arkivet i Fredrikstad kommune. Det viser oppmålte tomter med navn på festere og tomtenes areal, opptegnede veier, båthavner, badeplasser og en sportsplass.

Det som i dag er en sti fra sør til nord på holmen bærer på kartet navnet Granholmveien. Andre veinavn er: Buen, Strandstien, Båthavnveien, Dalstien, Bukten, Utsiktsveien og Utsikten.

Det var kun planlagt 3 båthavner for hele holmen og de skulle ligge ved hyttene til Bech, Kristiansen og Bierman (Granholmsundet).

Granholmen skulle ha 4 badeplasser: Syd på holmen, ved våtmarks-området og en på hver side av sportsplassen (d.v.s. en på øst- og en på vestsiden av dagens ball-løkke).

Grunneiere i 1947, var: Georg Nilssen, Fredrikstad og Thorbjørn Stangerholmen, Oslo.

De to første hyttene ble bygd i 1947. Deretter ble hytter oppført år for år.

Forretningsfører for prosjektet: Ragnvald Wilberg og overretts-sakfører: Arne Hageler. (Monkerud)

En skisse av Granholmen ble laget av Jamork, frilanstegner i Fredrikstad. Denne ble tatt inn i lokalavisen i 1947. På denne skissen informeres det om at brygge for fjordbussen vil bli anlagt. Det antas derfor at murbrygga ble laget etter 1947.

Steinhoggere

Sten fantes overalt, også på holmer og øyer. En spesiell holme, som med sin makeløse historie som granittholme står i særklasse, er Råholmen i Kråkerøys skjærgård.

Blant de halvstore og mindre store holmene i Vestre Hvaler som har hatt drift er Siljeholmen. I 1899 leide stenhogger Alfred Wilhelmsen tomt, og skulle betale avgift så lenge han hogg sten. På 1920-tallet hogg de kooperative fra Kråkerøy sten der, som de også gjorde på Bukkholmen. Norsk Granit, som i hvert fall hadde drift på Vestre Siljeholmen i 1935, hadde også drift på Stokken.

I likhet med Dalsholmen, har Siljeholmen mange spor etter stendrift. Stenen ble imidlertid ansett som dårlig – den gikk for å være”råtten”.

Om gatesteinen på Granholmen

Det ble hogd gatestein i Kasafjellet overfor Spjærøy kirke i Skjelsbosundet. I Sandbukta nord for Trolldalen foregikk stenhoggervirksomhet i mange år.

Granholmen nevnes ikke ved navn, men en kan vel anta at noen av de som hogg stein i områdene rundt også prøvde ut steinen på Granholmen. Heldigvis for oss som har hytte der, fant stein-hoggerne steinen lite attraktiv, kanskje ”råtten”.

Det er flere hytter som har hele eller deler av grunnmuren laget av gatestein.

Roger Kristiansen, hytte nr. 739, har hørt fra en tidligere eier at det etter krigen ble fraktet gatestein ut til Granholmen. Steinen ble landsatt på gamle fergebrygga/steinbrygga. Det var slepebåten Martha med pram fra Sarpsborg Mek. Verksted som fraktet gatesteinen ut til holmen. Steinen var hentet ut fra Forsberg Steinhuggeri på Greåker. Gatesteinen ble brukt til grunnmur og grunnpilarer samt til å mure brønn. Resten av gatesteinen ble delt mellom to nabohytter som ble bygd. Det er minst tre hytter som har denne gatesteinen og disse er hytte nr. 738, nr. 739 og nr. 740. Flere har brukt steinen til å mure brønner, grunnmur/grunnpilarer til hyttene samt støttemur og trapp som ved hytte nr. 740.

Festekontrakter

Festekontrakter som ble inngått i 1947 gir beskrivelse av grensene og vilkår. Tomtene ble festet for 100 år og leien var 60 kr per år i starten. Det står bl a ”Festeren har rett til å oppføre hytte på tomten, hugge de trær som er nødvendig for dette, grave brønn og oppføre brygge og båtfeste. I fellesskap med andre festere på eiendommen har han de rettigheter til friområdet som er sikret festerne ved erklæring”.

Planer for øya

Tidligere eier av hytte nr 739 (Kristiansen) har fortalt at etter krigen skulle det bygges veier og en murbrygge på Granholmen. En vei skulle gå ifra murbrygga forbi hytte nr 739 og opp på høyden bak hytte nr: 741 (Beck). Her var det snakk om å bygge en kafeteria for badegjester.

Alle veiene var ved navn som det også står i feste-kontrakten. Navnet på veien ved hytte nr 739 var ”Båthavnveien 7.” Det ble imidlertid ikke noe av vei- prosjektet som skulle bygges, det som nå står igjen er murbrygga. Murbrygga ble bygget for at M/F Fjordbussen skulle legge til med passasjerer til hyttene på øya og badegjester. M/F Fjordbussen gikk fra Fredrikstad til feriehjemmet Myrvold på Spjærøy, men dette varte ikke særlig lenge.

Om Myrvold-ferga som gikk innom Granholmen:

Myrvold-ferga gikk fra Tangen på Kråkerøy via Siljeholmen og Granholmen til feriehjemmet Myrvold på Spjærøy. For å kunne bli med ferga fra Granholmen til Tangen måtte man stå ute på murbrygga og vinke når ferga passerte lengre ute i Granholmsundet, så fergemannen kunne se deg. Ferga kom ikke inn til murbrygga hvis det ikke sto folk der. Ferga gikk helt til slutten av 1960-åra eller begynnelsen av 1970-tallet. Da Hvalerveien ble bygget var det slutt på fergetrafikk på Granholmen. Det hang en håndskrevet rutetabell på et furutre ved murbrygga. Ferga gikk tre ganger på hverdager og fire ganger på søn- og helligdager.

Feieavgift på Granholmen

Tidligere var det egen feieavgift på Granholmen. Feieavgiften til Kråkerøy kommune var på kr 7,20 i 1972. Før var det en feier som kom i fellesferien for å feie pipene på hyttene.

Grunneiere før krigen

Ifølge Svenn Poppe i Fredrikstad Blads artikkel om gatenavn 25.02.2006 står det: Den første kjente eier later til å være Vincent Lunge (ca. 1486-1536). Han var danskfødt og fungerte som professor og rektor ved universitetet i København før Kong Frederik I. sendte ham til Norge i 1523. Her giftet han seg med en datter av Fru Inger til Austråt, ble medlem av riksrådet og en av Norges mektigste menn. Vincent Lunge hadde store forleninger og samlet et stort jordegods. Han eide blant annet Nes Herregård i Torsnes, og Holme gård på Kråkerøy tilhørte dette adelsgodset til det i 1684 ble solgt til en Erik Andersen Rød på Kråkerøy, med på kjøpet fulgte holmene Granholmen og Furuholmen. Holme gård var så i Rød-slektens eie til ut på 1700-tallet, da gården ble selveiergods.

Strøm ble en realitet i 2005

Fredrikstad blad skrev om ”strømgutta” i 2005. I fem år hadde Reidar Martinsen og Ketil Roppestad kjempet for strøm til Granholmen. Første møte om strøm ble avholdt 10. juni 2000. Det hele startet da Kjempeholmen fikk strøm. Ildsjeler fra Granholmen begynte å jobbe for å få lagt en sjøkabel fra Kjempeholmen til Granholmen. Men så enkelt var det ikke. Både grunneierne og kommunen hadde innvendinger og mange instanser og advokater var innom i saksbehandlingen. Til og med norsk sjøfartsmuseum måtte sjekke bunnen for vrak før arbeidet kunne starte. En landskaps-arkitekt ble engasjert for å få anlegget så lite synlig som mulig, og det er lagt kabler over særlig sårbart landskap. Fredrikstad EnergiNett AS (FEN) er eier av anlegget og strømmen var på plass i 2005.

Stiftelse av hytteforening

Granholmen hytteforening ble stiftet 13. august 2005. I det første styret satt: Tor Steinsrud, Øistein Kristiansen, Per Bahrawy, Dagny Tangerud og Reidar Martinsen. Vedtektene sier: Granholmen Hytte-forening har til formål å verne om medlemmenes felles interesser og sørge for god skikk og orden, slik at Granholmen forsetter å være et pent og trivelig sted. Hytteforeningen skal, innenfor rammer trukket av årsmøtet, ivareta medlemmenes interesser vis a vis og i samarbeid med grunneiere, kommune og andre. Hytteforeningen er upolitisk.

Vann- og avløp

I 2006 ble det på initiativ fra hytteforeningen sjekket interesse og mulighet for å få sommervann til Granholmen. I hytte-foreningens årsmøte i 2007, valgte man heller å gå for en løsning med vann og avløp. Stifteleses-møte for Granholmen vann- og avløpslag BA ble avholdt 30.10.2008 og det ble valgt et eget styre. Kystmiljø AS fikk oppdraget.

Dugnader

Etter vinterstormer kan det være nødvendig med dugnad for å rydde nedblåste trær.

Årsmøter og fester

Livet på Granholmen går sin gang i late sommermåneder. Det er god kontakt mellom hyttenaboer og hytteforeningen har bidratt til dette. Det avholdes årsmøte hver sommer, ofte med påfølgende fest.

Utarbeidet av: Anita Alfredsen og Hilde Jerkø

Utgitt av: Granholmen hytteforening, 2010

Takk for mange gode bidrag!